Koronavirus på alles lepper

Språkrådet har fått for vane å kåre «årets ord» mot slutten av året – altså et ord som i årets løp har preget spesielt nyhetsmedier og sosiale medier mer enn noe annet. Det er mye som tyder på at den konkurransen allerede er avgjort når det gjelder året 2020. Det skal vel godt gjøres at det dukker opp et ord som vil matche koronavirus i denne sammenhengen.

Det er også de språklige aspektene ved ordet som er temaet her. Mange har sikkert lagt merke til at skrivemåten varierer i aviser og andre medier. Noen velger å følge engelsk skrivemåte med c som første bokstav, altså coronavirus. Bruk av stor forbokstav, selv om ordet ikke står først i setningen, ser en også rett som det er.

For å ta det siste først – koronavirus er en fellesbetegnelse for en bestemt type virus og er altså ikke et egennavn. Det må derfor skrives med liten forbokstav. Viruset som de fleste tenker på når det i disse dager skrives om koronavirus, har på sin side fått navnet SARS-CoV-2. Andre koronavirus vi kjenner fra før, er SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome) og MERS (Middle East Respiratory Syndrome). Disse kan på norsk for øvrig også skrives med bare små bokstaver (sars og mers) på linje med andre akronymer som kan leses som vanlige ord.

Hva så med første bokstav – skal det være k eller c? Holdepunktet blir da å se på ordets egentlige betydning. Betegnelsen koronavirus knytter seg til virusets utseende – det er kulerundt med karakteristiske pigger som stikker ut og slik sett har en viss likhet med den lysende kransen rundt solen som vi kjenner som korona. Siden korona på norsk er normert til å skrives med k, er det også naturlig at sammensetninger basert på dette ordet, som koronavirus, følger samme skrivemåte.

Selv om koronavirus altså ikke er et nyord i egentlig forstand, er det forbausende lite som har vært skrevet om det tidligere i norske medier. Ved søk i avisartikkelbasen Atekst finner en faktisk bare ett enkelt treff på ordet med denne skrivemåten i tidligere år – avisen Klassekampen omtalte det da i en artikkel så langt tilbake som i 2003. Med skrivemåten coronavirus finner en enkelte treff i spredte artikler opp gjennom årene spesielt knyttet til utbrudd av tidligere nevnte sars og mers, men altså ikke noe i nærheten av det som nå dominerer nyhetsbildet.

Vår selvskrevne kandidat til «årets ord» er altså ordet som er på alles lepper for tiden: koronavirus. Forhåpentlig vil tiltakene som settes i verk verden over sørge for at det bare er ordet, og ikke viruset i seg selv som vil fortjene en slik karakteristikk når året er omme.

Har du spørsmål eller ønsker å vite mer om Tansa, ta kontakt med oss her. Klikk på bildene for å gå til artikkelen.

Koronavirus på alles lepper

Mange har sikkert lagt merke til at skrivemåten varierer i aviser og andre medier. Noen velger å følge engelsk skrivemåte med c som første bokstav, altså coronavirus. Bruk av stor forbokstav, selv om ordet ikke står først i setningen, ser en også rett som det er.

Tansa for saksbehandlere

Som saksbehandler er du kanskje vant til å utrede og vurdere saker, lage notater, utforme søknader og lignende. Kanskje arbeider du innenfor et fagfelt med mange spesialuttrykk, ord og navn.

Slik skriver vi russiske navn

Sjakk-VM pågår med stor mediedekning. Vil Magnus Carlsen klare å forsvare sin mestertittel mot den russiske utfordreren Sergej Karjakin? Eller var det Sergey han het? Og hvorfor ikke Sergei? 

Hvordan skriver vi ord som inneholder siffer?

Ikke alle rettskrivningsregler er like godt kjent. Mange er usikre på hvordan man skriver ord som inneholder siffer. Hovedregelen er at det benyttes bindestrek når et siffer inngår i ordsammensetninger.

Koster feilstaving deg penger og troverdighet?

Nettpublisering foregår raskt, men likevel er det svært viktig å se på detaljene for å få frem budskapet ditt og dermed vinne salget. Feilstavelser og grammatiske feil, uansett hvor små de er, vil ofte føre til at leseren går videre – sannsynligvis til konkurrenten din.

Nonsens i ordlister

Et korrekturprogram blir aldri bedre enn ordlistene det støtter seg til. Ordlistene må være svært omfattende og dekke alle relevante former av ord som er i bruk. En svakhet ved noen ordlister er imidlertid at det konstrueres mange former av ord som i liten grad eller overhodet ikke benyttes. Det skaper rom for mange underlige retteforslag som brukere vil irritere seg over.

Språkets dobbeltgjengere

Tansas ordlister blir redigert i forhold til de særlige krav et korrekturprogram stiller. Mange ord som en kan finne i standardordbøker, er ikke uten videre egnet for bruk i Tansa. Det gjelder spesielt sjeldne ord eller former av ord som ligner mye på alminnelige ord – språkets dobbeltgjengere.