Språkprofiler i Tansa

Språkprofiler i Tansa

Siden Tansa ble etablert i 1995, har muligheten for å skreddersy ordlistene til den språkstilen en ønsker å bruke, vært en av bærebjelkene i systemet. Det er dette vi kjenner som språkprofiler, og er noe av det som skiller Tansa fra vanlige stavekontrollprogrammer.

Norsk språk har ganske stor valgfrihet når det gjelder skrivemåte og bøyning av mange ord, og en språkprofil gjør det enklere å være konsekvent i språkføringen. For organisasjoner er det gjerne snakk om å kunne fremstå med én tydelig stemme, og dette vil en godt utformet språkprofil kunne bidra til. For noen virksomheter kan det være viktig å reflektere språkbruken innenfor et bestemt miljø eller geografisk område, og slik kan språkprofiler brukes målrettet.

Språkprofiler kan etableres på ulike måter. Tansas erfarne språkeksperter kan analysere tidligere tekstproduksjon og basere språkprofilen på det som har vært en toneangivende stil. Dersom interne husnormer eller ordlister allerede foreligger, kan også disse legges til grunn.

En annen mulighet er å benytte anerkjente stilbøker som grunnlag. Tansa kan levere ordlister basert på for eksempel NTBs språkprofil. Denne representerer en nøytral språkstil som mange finner passende for sin virksomhet. Vi kan også lage ordlister basert på det vi kjenner som moderat bokmål, slik blant annet Aftenposten benytter seg av. Eller en kan velge løsninger som tar utgangspunkt i mer standardiserte språkprofiler som kan tilpasses nærmere etter behov.

Tansa kan selvsagt også levere ordlister som inneholder alle godkjente skrivemåter og ordformer dersom en ønsker å opprettholde full valgfrihet for den enkelte bruker innenfor virksomheten.

Profiltabell

Profiltilordningen er foretatt blant annet med støtte i normerende ordbøker som Tanums rettskrivningsordbok, Norsk ordbok og Riksmålsordlisten. De tre første profilene er alle innenfor offisielt bokmål, mens profilen Riksmål inneholder en del avvik fra dette. Tabellen nedenfor gir en beskrivelse av de vesentligste skillelinjene mellom de fire profilene med noen språkeksempler:


De fire hovedprofilen er:

  • Radikalt bokmål
  • Nøytralt bokmål
  • Moderat bokmål
  • Riksmål
  Radikalt bokmål Nøytralt bokmål Moderat bokmål Riksmål
Harde konsonanter fremfor bløte •••• ••• ••
  atferd
forkastete
brakt
atferd
forkastete/-ede
brakt
adferd
forkastede
brakt
adferd
forkastede
bragt
Åpne vokaler fremfor trange •••• •••
  fram fram frem frem
  slokke slokke/slukke slukke slukke
  gras gress gress gress
A-former •••• •••
  jenta jenta jenta/jenten jenta/jenten
  sola sola/solen solen solen
  kjærligheta kjærligheten kjærligheten kjærligheten
  sprinta/sprintet sprintet sprintet sprintet
  fjella/fjellene fjellene fjellene fjellene
Endelse på -ingistedenfor -ning •••• ••• ••
  forsking forsking/forskning forskning forskning
  gransking gransking gransking granskning
Diftong fremfor enkeltvokal •••• ••• ••
  grein grein gren gren
  seint seint/sent sent sent
  reinhold renhold renhold renhold
  maitemark meitemark meitemark metemark
Brytning med jø/jufremfor y •••• ••• ••
  sju sju syv syv
  tjue tjue tjue tyve
  sjuk syk syk syk
Stum h •• ••••
  verken verken hverken hverken
  valp valp valp hvalp
  getto getto getto ghetto
Fornorsking av fremmedord •••• ••• ••
  sjanger sjanger genre genre
  sjampanje champagne champagne champagne
  bagett bagett bagett baguette
Særskriving fremfor sammenskriving •••• •••• •••• ••
  til sammen til sammen til sammen tilsammen
  for øvrig for øvrig for øvrig forøvrig
  i dag i dag i dag i dag /idag
Tiere foran enere ved tallord •••• •••• ••••
  tjuesju tjuesju tjuesju syvogtyve


Symbolforklaringer:

 ••••  I høy grad  Rød  farge:  mest radikale  alternativ
 •••  I noen grad  Blå  farge:  mest moderate  alternativ
 ••  I mindre grad    
 •  I liten grad /  aldri    

Vi demonstrerer gjerne Tansa for dere