Skip to main content

Språkprofiler i Tansa

Siden Tansa ble etablert i 1995, har muligheten for å skreddersy ordlistene til den språkstilen en ønsker å bruke, vært en av bærebjelkene i systemet. Det er dette vi kjenner som språkprofiler, og er noe av det som skiller Tansa fra vanlige stavekontrollprogrammer.

Norsk språk har ganske stor valgfrihet når det gjelder skrivemåte og bøyning av mange ord, og en språkprofil gjør det enklere å være konsekvent i språkføringen. For organisasjoner er det gjerne snakk om å kunne fremstå med én tydelig stemme, og dette vil en godt utformet språkprofil kunne bidra til. For noen virksomheter kan det være viktig å reflektere språkbruken innenfor et bestemt miljø eller geografisk område, og slik kan språkprofiler brukes målrettet.

Språkprofiler kan etableres på ulike måter. Tansas erfarne språkeksperter kan analysere tidligere tekstproduksjon og basere språkprofilen på det som har vært en toneangivende stil. Dersom interne husnormer eller ordlister allerede foreligger, kan også disse legges til grunn.

En annen mulighet er å benytte anerkjente stilbøker som grunnlag. Tansa kan levere ordlister basert på for eksempel NTBs språkprofil. Denne representerer en nøytral språkstil som mange finner passende for sin virksomhet. Vi kan også lage ordlister basert på det vi kjenner som moderat bokmål, slik blant annet Aftenposten benytter seg av. Eller en kan velge løsninger som tar utgangspunkt i mer standardiserte språkprofiler som kan tilpasses nærmere etter behov.

Tansa kan selvsagt også levere ordlister som inneholder alle godkjente skrivemåter og ordformer dersom en ønsker å opprettholde full valgfrihet for den enkelte bruker innenfor virksomheten.

Profiltabell

Profiltilordningen er foretatt med støtte i normerende ordbøker som Tanums rettskrivningsordbok, Bokmålsordboka, Det Norske Akademis ordbok (NAOB) og Riksmålsordlisten. De tre første profilene er alle innenfor offisielt bokmål, mens profilen Riksmål inneholder en del avvik fra dette. Tabellen nedenfor gir en beskrivelse av de vesentligste skillelinjene mellom de fire profilene med noen språkeksempler:

 

De fire hovedprofilene er:

  • Radikalt bokmål
  • Nøytralt bokmål
  • Moderat bokmål
  • Riksmål
  Radikalt
bokmål
Nøytralt
bokmål
Moderat
bokmål
Riksmål
Harde konsonanter
fremfor bløte
•••• ••• ••
  atferd
forkastete
brakt
atferd
forkastete/-ede
brakt
adferd
forkastede
brakt
adferd
forkastede
brakt/bragt
Åpne vokaler
fremfor lukkede
•••• ••
  fram fram frem frem
  slokke slokke/slukke slukke slukke
  gras gress gress gress
A-former •••• ••
  jenta jenta jenta/jenten jenta/jenten
  sola sola/solen solen solen
  kjærligheta kjærligheten kjærligheten kjærligheten
  sprinta/sprintet sprintet sprintet sprintet
  fjella/fjellene fjellene fjellene fjellene
Endelse på -ing
istedenfor -ning
•••• ••• ••
  forsking forsking/forskning forskning forskning
  gransking gransking gransking gransking/granskning
Diftong
fremfor enkeltvokal
•••• ••• ••
  grein grein gren gren
  seint seint/sent sent sent
  reinhold renhold renhold renhold
         
Brytning med jø/ju
fremfor y
•••• ••• ••
  sju sju sju/syv sju/syv
  tjue tjue tjue tjue/tyve
  sjuk syk syk syk
Stum h •• •••
  verken verken hverken hverken
  spagetti spagetti spagetti spagetti/spaghetti
  getto getto getto ghetto
Fornorsking av
fremmedord
•••• ••• •• ••
  sjanger sjanger sjanger/genre sjanger/genre
  sjampanje

sjampanje

champagne champagne
  bagett bagett bagett bagett/baguette
brifing brifing brifing brifing/briefing
Tiere foran enere
ved tallord
•••• •••• •••• ••
  tjuesju tjuesju tjuesju tjuesju/syvogtyve



Symbolforklaringer:

 ••••  I høy grad  
 •••  I noen grad    
 ••  I mindre grad
 •  I liten grad /  aldri
Rød farge: Mest radikale  alternativ
Blå farge:  Mest moderate  alternativ

Vi demonstrerer gjerne Tansa for dere

© 2025 Tansa Systems AS — All Rights Reserved.