Sær- og sammenskrivning
Mange har vært opptatt av tendensen til å dele opp ord som skal skrives sammen (lammekoteletter, ikke lamme koteletter). Men det er kanskje enda vanligere å sammenskrive ord som skal skrives hver for seg, slik som igang istedenfor i gang og tilslutt istedenfor til slutt. Mange av ordene på listen over hører til her. Noen lignende ord aksepteres fortsatt innenfor det som kalles riksmålsnormen, slik som forøvrig (bokmål: for øvrig) og forlengst (bokmål: for lengst). Disse er ikke tatt med i listen siden en del skribenter følger denne alternative normen.

Forenkling av dobbeltkonsonant
Det er en tendens til å forenkle dobbeltkonsonanter i ord som er sammensatt slik at første delen av ordet slutter på den samme bokstaven som den siste delen av ordet begynner med: til|legg => tilegg

At dette er feilaktige skrivemåter, blir tydelig når en splitter opp ordene på denne måten. Ordet tillegg beskriver altså noe som legges til (til + legg og ikke til + egg)

Aksenter
Aksenter har en liten plass i norsk rettskrivning i forhold til en del andre språk, og det er kanskje en grunn til at de gjerne brukes feil. Akuttegn kan noen ganger brukes for å markere trykk, som i tallordet én for å skille dette fra den ubestemte artikkelen en, som i nummer én (og altså ikke èn med gravistegn). Men dette er ikke obligatorisk. Gravistegnet brukes svært sjelden, og da hovedsakelig i enkelte lånord fra fransk (crème, à la carte m.m.)