De vanligste skrivefeilene i 2018

Tusener av skrivefeil i manuskripter blir hver dag funnet av Tansa, slik at disse kan rettes opp i aviser og på nettsider før artiklene blir publisert. 

I 2018 er dette listen over de 20 vanligste skrivefeilene som Tansa finner og retter:

  Feil Korrekt
     
1 igang i gang
2 omlag om lag
3 satsning satsing
4 potensiale potensial
5 på egenhånd på egen hånd
6 èn én
7 istedet i stedet
  Feil Korrekt
     
8 rettsak rettssak
9 felleskap fellesskap
10 hvertfall / i hvertfall i hvert fall
11 utfra ut fra
12 tillitt tillit
13 utrykk uttrykk
14 hovedsaklig hovedsakelig
  Feil Korrekt
     
15 tilslutt til slutt
16 forventinger forventninger
17 scena scenen
18 kabinettspørsmål kabinettsspørsmål
19 desverre dessverre
20 tilegg tillegg

Typiske feilskrivninger

Det er enkelte typer av feil som går igjen blant de vanligste feilskrivningene:

Sær- og sammenskrivning
Mange har vært opptatt av tendensen til å dele opp ord som skal skrives sammen (lammekoteletter, ikke lamme koteletter). Men det er kanskje enda vanligere å sammenskrive ord som skal skrives hver for seg, slik som igang istedenfor i gang og tilslutt istedenfor til slutt. Mange av ordene på listen over hører til her. Noen lignende ord aksepteres fortsatt innenfor det som kalles riksmålsnormen, slik som forøvrig (bokmål: for øvrig) og forlengst (bokmål: for lengst). Disse er ikke tatt med i listen siden en del skribenter følger denne alternative normen.

Hovedregel
Sammensetninger, dvs. ord som er satt sammen av flere selvstendige ord, skal skrives som ett ord.

frisørsalong, krumkake, lammelår.

Forenkling av dobbeltkonsonant
Det er en tendens til å forenkle dobbeltkonsonanter i ord som er sammensatt slik at første delen av ordet slutter på den samme bokstaven som den siste delen av ordet begynner med: til|legg => tilegg

At dette er feilaktige skrivemåter, blir tydelig når en splitter opp ordene på denne måten. Ordet tillegg beskriver altså noe som legges til (til + legg og ikke til + egg)

Eksempler:
felles|skap => felleskap
retts|sak => rettsak
til|legg => tilegg
ut|trykk => utrykk

Aksenter
Aksenter har en liten plass i norsk rettskrivning i forhold til en del andre språk, og det er kanskje en grunn til at de gjerne brukes feil. Akuttegn kan noen ganger brukes for å markere trykk, som i tallordet én for å skille dette fra den ubestemte artikkelen en, som i nummer én (og altså ikke èn med gravistegn). Men dette er ikke obligatorisk. Gravistegnet brukes svært sjelden, og da hovedsakelig i enkelte lånord fra fransk (crème, à la carte m.m.)

Hovedregel
Som hovedregel skal det ikke være apostrof ved genitivsuttrykk på norsk, heller ikke ved forbokstav som ender på stor bokstav, eller ved hele tall.

Vi demonstrerer gjerne Tansa for dere