Det er politisk enighet om at det norske språket må styrkes på alle nivåer for å sikre dets posisjon i fremtiden. Dette skulle tilsi at de politiske partiene også legger stor vekt på hvordan de selv fremstår i sin språkbruk. Med stortingsvalget få uker unna er det derfor tid for å se litt nærmere på akkurat dette.
Vi har gjort en liten test ved å bruke Tansas korrekturverktøy på programmene til partier som er representert på Stortinget, og deretter evaluert resultatene. Skrivefeil, tegnsettingsfeil og grammatiske feil er registrert og talt opp i dokumentene som partiene har offentliggjort på nettet.
Fagtermer og lange ord
God språkbruk gjelder selvsagt langt mer enn det å skrive korrekt språk. Lesbarhet er en annen viktig faktor. Vi har derfor også brukt Tansas lesbarhetsmåler for å bestemme lesbarhetsindeks (liks) i partiprogrammene. Indeksen gir et inntrykk av hvor lett tilgjengelig innholdet vil være for leserne. Lange setninger og en høy prosentandel lange ord er det som spesielt påvirker liksverdiene og erfaringsmessig gjør lesing av innholdet mer krevende.
Forekomsten av svært lange ord er ellers et gjennomgående trekk ved alle partiprogrammene. Ord på 25 bokstaver og mer blir tungt å lese for de fleste. Dette gjelder gjerne spesifikke fagtermer som politikere er blitt vant med å benytte, men som kan være lite kjent for folk flest.
De fleste partiene har publisert både bokmåls- og nynorskversjoner av partiprogrammene. Vi har sett på begge deler der det har vært mulig. Feilprosenten er totalt sett en del høyere på nynorsk enn på bokmål, men her er det stor forskjell på partiene.

Arbeiderpartiet
Fremskrittspartiet
Høyre
Kristelig Folkeparti
Miljøpartiet De Grønne
Partiet Rødt
Sosialistisk Venstreparti